Hva er HPV?
HPV (Humant papillomavirus) er en samlebetegnelse på en gruppe virus som utgjør over 200 ulike typer.
HPV er et virus, og det finnes over 200 varianter av HPV-virus, hvorpå virusene har noe ulike egenskaper. HPV-virus kan grovt deles inn i lavrisiko- og høyrisikotyper.
Lavrisiko
Noen HPV-typer står for godartede tilstander som vorter (papillomer) og kjønnsvorter (kondylomer). Tilstandene krever ikke behandling, men kan være generende for dem som har det. Lavrisiko-HPV kan også gi opphav til lavgradige celleforandringer som går over av seg selv.
Høyrisiko
Andre HPV-typer er direkte assosiert med kreft. Dette gjelder spesielt livmorsharskreft, men også kreft i andre slimhinner som munnhule, endetarm og ytre kjønnsorgan - både hos kvinner og menn.
Smitte
HPV-virus er meget smittsomt ved kroppskontakt, men den største utfordringen er smitte ved seksuell kontakt, da man er mottakelig for HPV-typer som kan gi vorter og kreftsykdom. Bruk av kondom ha en viss forebyggende effekt, men dersom det forekommer hudkontakt utenom kondomen, vil det også være grunnlag for smitte.
Under seksuell kontakt vil man ta kunne smitte, og bli smittet, hvorpå man utvikler HPV-relaterte sykdommer i kjønnsorgan, endetarm og hals.
Tid fra smitte til sykdom
Det kan gå alt fra få uker til halvannet år fra man ble smittet til man utvikler sykdom. Vanligst er 1-6 måneder.
Behandling
Dersom man har vorter, kan dette behandles på flere ulike måter. Apoketer selger ulike midler som kan brukes, eventuelt kan lege kontaktes for både frysing og skjæring dersom vortene er plagsomme.
Dersom HPV-viruset har ført til celleforandringer eller kreftsykdom, vil all behandling bli ivaretatt i regi av spesialist.
Forebygging av HPV-relatert kreft
Det er i dag et stort fokus på å forebygge kreft, da man har sett en økende forekomst både av livmorhalskreft og halskreft - sistnevnte også hos menn.
Screening
Kvinner mellom 25 og 69 år anbefales å ta livmorhalsprøve hvert femte år. Dette gjøres gjerne hos fastlegen eller gynekolog. Formålet med dette er å oppdagene celleforandringer på et så tidlig stadium at man forebygger sykelighet og dødelighet av livmorhalskreft.
Vaksine
Man kan forebygge sykdommer assosisert med HPV med å ta vaksine, det vil si både kreft og vorter. Det finnes i dag Gardasil 9, en vaksine som dekker svært mange HPV-typer, deriblant de vanligste for både vorter og kreftsykdom. Studier har vist at antall tilfeller av både kreft og kjønnsvorter er betydelig redusert etter vaksinasjon. Vaksinen kan tas av både menn og kvinner.
Kondom
Kondom har en beskyttende effekt ettersom dette er en barriere mellom hud og slimhinner. Utenfor kondomen vil ikke denne har beskyttende effekt, og har man for eksempel kjønnsvorter utenfor området kondomen dekker, så er det risiko for smitte av HPV-viruset.
Hvordan kan Nettlegevakt hjelpe?
Hos Nettlegevakt kan du bestille vaksinen Gardasil 9, og få denne satt hos et av våre samarbeidsapotek.
Kilder:
- Folkehelseinstituttet. Spørsmål og svar om HPV-vaksine. Oppdatert 21.09.2023. Uthentet: 31.12.23. Link
- Folkehelseinstituttet. HPV-vaksine (Humant papillomavirus) - veileder for helsepersonell. Oppdatert 21.09.2023Uthentet: 31.12.23. Link
- Kreftforeningen. HPV, HPV-vaksine og kreft Link
- Kreftregisteret. Livmorhalsprogrammet. Uthentet: 31.12.23. Link
Har du andre spørsmål? Chat med oss!