Hvordan sjekke prostata

Prostata er en liten kjærtel som ligger rett under urinblæren. Kreft i prostata er den vanligste kreftårsaken til menn, og derfor viktig å ha fokus på akkurat denne tilstanden.

Rett under urinblæren ligger prostata. Gjennom denne kjertelen går både urinrør og sædleder. Funksjonen til prostata er primært å lage en basis væske som blandet med sædceller under ejakulasjon, slik at sædcellene overlever det sure miljøet i kvinnens kjønnsorgan.

Prostata er rund, og på størrelse med en stor valnøtt.

Prostatakreft

Kreft i prostatakjertelen er den vanligste kreftårsaken hos menn både i Norge og på verdensbasis, med omtrent 5000 nye tilfeller i Norge hvert år.

Symptomer

I et tidlig stadie er det ofte ingen symptomer. Kjertelen er liten, det er god plass rundt kjertelen, og små celleforandringer er derfor sjeldent merkbare. Ettersom urinrøret går gjennom prostata, kan en liten svulst hindre urinen i å renne fritt og således kan symptomer være:

• Slapp urinstråle
• Ufullstendig tømming av blæren
• Hyppig vannlatningstrang

Dersom man overser symptomene uten å få det sjekket, kan svulsten vokse seg større, skape sårdannelse og føre til:

• Blod i urin eller sæd
• Smerter ved vannlatning
• Generelt betydelig endret vannlatningsmønster

Undersøkelse

Selv om prostatakreft er den vanligste kreftformen, finnes det ingen screeningprogram for denne type kreft. I USA har USPSTF (senter for forebyggende tjenester) kommet med en anbefaling om screening av prostatakreft basert på en individuell vurdering. Denne anbefalingen er under revidering. I Norge vil man anbefale personer med forekomst av prostatakreft i nær slektning å selv la seg undersøke etter 40 års alder.

En legekonsultasjon består typisk av:

• Kartlegge symptomer
• Kartlegge risiko basert på forekomst i familien
• Blodprøve (måling av PSA)
• Endetarmsundersøkelse

Ved en endetarmsundersøkelse legger man seg i fosterstilling på undersøkelsesbenken. Deretter fører legen en finger inn i endetarmen og undersøker deler av prostataen. Dette er en svært nyttig undersøkelse, da man raskt kan bemærke selv små endringer i prostata.

Hvor ofte bør man undersøkes?

Dersom legen måler forhøyet PSA over to målinger eller at man oppdager unormale funn ved prostataundersøkelsen, blir man henvist til sykehusspesialist for videre undersøkelser.

Dersom man ikke gjør alarmerende funn, er det i Helsedirektoratets veileder konkrete anbefalte intervaller basert på hvilke verdier av PSA man har. Det er ingen helt konkret eller sterk anbefaling hvor ofte en slik undersøkelse skal være, det bør vektlegges om man har økt risiko eller ikke og deretter kontrollere jevnlig slik at kontrollene faktisk får en verdi.

Hva skjer om man har for høy PSA?

Dersom endetarmsundersøkelsen er helt normal, men PSA er forhøyet, må PSA måles på nytt etter 2-3 uker for å stadfeste at den faktisk er for høy. Det er flere tilstander i prostata som fører til at PSA kan være for høy, for eksempel:

• Betennelse
• Infeksjon
• Traume
• Forstørret kjertel
• Undersøkelse av prostata før blodprøven blir tatt

PSA kan i mange tilfeller bli normal eller falle i løpet av disse ukene, dette vil tale mot kreft, spesielt om verdien faller til samme normalnivå som tidligere er målt.

Dersom PSA forblir for høy eller stigende, henvises man til sykehusspesialist.

Slektninger med prostatakreft

Omtrent 10% av prostatakrefttilfellene er arvelig betinget. Med ca 5000 nye tilfeller årlig, er det altså ca 500 av tilfellene som arvelige. Har man brødre eller far med prostatakreft, spesielt i tidlig alder, bør man være ekstra oppmerksom på dette selv. Har man søster eller mor med brystkreft eller eggstokkreft i tidlig alder, kan dette også være en risikofaktor.

Behandling og oppfølging

I hvert enkelt tilfelle vurderes det hvordan type behandling og oppfølging man skal ha. Det er mange faktorer som avgjør akkurat hvilken behandling man skal ha - det er altså ikke èn, men mange ulike måter å håndtere sykdommen på.

Ønsker du sjekk?

Kontakt din fastlege dersom du ønsker å sjekke din prostata. Er du i tvil om du bør sjekke, er fortsatt fastlegen en god person å spørre om dette og avklare hvilken oppfølging du bør ha.

Kilder:

1. Folkehelseinstituttet. Kreft i Norge. Sist endret 04.09.2025. Uthentet: 28.11.25. Link
2. Singh O, Bolla SR. Anatomy, Abdomen and Pelvis, Prostate. [Updated 2023 Jul 17]. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2025 Jan-. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK540987/
3. Leslie SW, Soon-Sutton TL, Skelton WP. Prostate Cancer. [Updated 2024 Oct 4]. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2025 Jan-. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK470550/
4. USPSTF. Prostate Cancer: Screening. May 08, 2018. Uthentet: 28.11.25. Link
5. Helsedirektoratet. Bruk av PSA. Siste faglige endring: 15. juli 2025. Uthentet: 28.11.25 Link
6. Kreftlex. Prostatakreft. Uthentet: 28.11.25. Link

Har du andre spørsmål? Chat med oss!