Hjerteflimmer - årsak, symptomer og behandling
Hjerteflimmer er en relativt vanlig hjertesykdom som påvirket hjertets rytme. Det finnes mye god behandling mot tilstanden, men ubehandlet kan hjerteflimmer være farlig og gi hjerneslag og hjertesvikt.
Hva er hjerteflimmer?
Hjerteflimmer, på fagspråket kalt atrieflimmer eller forkammerflimmer, er en tilstand der hjertet slår uregelmessig. Atrieflimmer kan oppstå som enkelte tilfeller, eller være tilstede hele tiden. I 2014 hadde 3,4% av hele den norske voskne befolkningen sykdommen.
Oppsummert fakta om hjerteflimmer atrieflimmer eller forkammerflimmer:
- Hjerteflimmer er en vanlig hjerterytmeforstyrrelse
- Ca. 100.000 nordmenn har hjerteflimmer
- Mange har ingen symptomer
- Ubehandlet kan hjerteflimmer føre til hjerneslag og hjertesvikt
- Medisinsk behandling senker effektivt risikoen for dette
- Hjerteflimmer kan komme og gå, men begge deler er farlig hvis ubehandlet
- EKG stiller diagnosen, helst som en langtidsregistrering
Symptomer
Hjerteflimmer kan ha flere symptomer, eller være helt symptomfritt. For de som får symptomer er dette blant annet:
- Hjertebank
- Redusert evne til fysisk anstrengelse
- Svimmelhet
- Tretthet
- Tungpust
Årsaker
Hjerteflimmer skyldes forstyrrelse i den elektriske aktiviteten i hjertet slik at den rytmiske og koordinerte muskelaktiviteten blir forstyrret.
Det er flere faktorer og tilstander som øker risiko for å utvikle hjerteflimmer:
- Trange blodårer til hjertet
- Hjerteinfarkt
- Hjertesvikt
- Hjerteklaffefeil
- Arvelige faktorer
- Overvekt og fedme
- Røyk, stort alkoholinntak, diabetes, stress, hypertyreose (høyt stoffskifte) og kroniske lungesykdommer
Hos ca 20-30% har man ingen klar forklaring på hvorfor man utviklet hjerteflimmer.
Komplikasjoner
Hjerneslag
Ved hjerteflimmer pumper ikke hjertet like effektivt. I hjertets forkammer kan blodet koagulere og danne små klumper av koagulert blod. En koagluert blodklump kan fraktes videre gjennom blodårene til hjernen og gi hjerneslag.
Hjertesvikt
Ved hjerteflimmer slår hjertet ineffektivt og ofte raskt. Det kan gjøre at hjertemuskelen blir utslitt over tid.
Behandling
Medisinsk behandling er effektivt for å senke risikoen for hjerneslag og hjertesvikt ved hjerteflimmer. Det viktige er at tilstanden blir oppdaget.
Hvordan stilles diagnosen?
EKG er det viktigste diagnostiske hjelpemiddel. Det beste for å oppdage hjerteflimmer er å ta EKG over noen dager, da har man større sjanse for å avdekke flimmer. Ved påvist flimmer bør det tas blodprøver, blodtrykk og en nærmere undersøkelse hos lege for å avdekke mulige årsaker og starte behandling.
EKG-undersøkelse som screening for hjerteflimmer er spesielt aktuelt for risikogrupper:
- Alder > 65 år
- Tidligere hjerte- og karsykdom
- Hjerneslag
- Diabetes
- Høyt blodtrykk
Ved å registrere pulsen kan du selv bidra til at hjerteflimmer oppdages.
Hvordan kan Nettlegevakt hjelpe?
Nettlegevakt tilbyr ECG247, som er et norskutviklet EKG-apparat en kan bruke hjemme selv over noen dager for å få analysert hjerterytmen og avdekke hjerterytmeforstyrrelser.
Trykk på knappen under for mer informasjon!
Kilder:
- Kjerpeseth LJ, Igland J, Selmer R, Ellekjær H, et al. Prevalence and incidence rates of atrial fibrillation in Norway 2004–2014 . Heart 2020; 107: 201-7. pmid:32820014. Link
- NHI.no. Atrieflimmer og atrieflutter. Uthentet 18.03.23. Link
- Nasjonalforeningen.no. Atrieflimmer. Uthentet 18.03.23 Link
- UpToDate. Atrial fibrillation: Overview and management of new-onset atrial fibrillation. Literature review current through: Feb 2023. | This topic last updated: Dec 01, 2022. Uthentet 18.03.23. Link
- European Society of Cardiology. 2020 Guidelines for Management of Atrial Fibrillation ESC Clinical Practice Guidelines. 20 Aug 2020. Uthentet 18.03.23 Link
Har du andre spørsmål? Chat med oss!