hjerte Nettlegevakt Døgnåpent

Stress og hjertehelse - det du trenger å vite

Stress er et normalt og daglig fenomen hos mennesker, og det har vært helt nødvendig for menneskers overlevelse gjennom historien. Stress kan dessverre også gjøre oss syke, og hjertet kan være spesielt utsatt. Ler mer om hvordan stress påvirket hjertet over tid og hva du kan gjøre selv for å bedre situasjonen.

Stress er en naturlig del av livet, men når det blir langvarig, kan det påvirke både psykisk og fysisk helse. Flere studier viser at stress også spiller en betydelig rolle i utvikling og forverring av hjerte- og karsykdommer. Nyere oversiktsartikler bekrefter at emosjonelt stress er en anerkjent risikofaktor og prognostisk indikator for sykdommer i hjertet.

Hvordan stress påvirker hjertet

Stress aktiverer den delen av vårt nervesystem vi selv ikke kan kontrollere - det autonome nervesystemet, samt en rekke hormoner. Totalt sett fører dette til økt blodtrykk og raskere puls. Over tid kan dette skade blodårene i hjertet, forårsake plakk og innsnevringer, som videre kan føre til hjerteinfarkt i ytterste konsekvens.

Stress fører også til dårlig nattesøvn, usunna vaner med dårlig kosthold, mindre fysisk aktivitet og vektoppgang, som i seg selv vil være ytterligere risikoøkning for hjerte- og karsykdom.

Flere mennesker har også et økt forbruk av tobakksvarer under stress og belastende tider. Dette vil også øke risiko for hjerte- og karsykdom.

Økt risiko for hjertesykdom

Stress har både en direkte innvirkning på selve hjertet, men også indirekte innvirkninger ved at man øker andre risikofaktorer for hjertesykdom med inaktivitet, overvekt, søvnmangel og røyking. Når alle disse faktorene er tilstede samtidig, står man i en situasjon der hjertet fort kan bli sykt.

Det finnes gode nyheter

Stress er en av de såkalte modifiserbare risikofaktorene, det vil si at man kan endre sitt eget stressnivå og reduserte for utvikling av hjertesykdom.

Tiltak som reduserer stress vil ikke nødvendig bare redusere antall risikofaktorer, men også faktisk fremme helsen. Vi forklarer næmrere i neste avsnitt.

Tiltak for å redusere stress

I mange tilfeller har men en idè om hva som fører til stress. Det kan være pågående konflikter, økonomiske problemer, relasjonsbrudd, tap av nære relasjoner, høye krav og arbeidsbelastning og mange fler.

Om det er èn enkelt, eller få åpenbare faktorer som fører til stress, vil det være naturlig å adressere akkurat disse situasjonene og finne løsninger som kan minske belastningen man står overfor.

I andre tilfeller er det flere ting som fører til stress. Det kan være en komplisert livssituasjon med sykdom, vanskelige relasjoner, krevende arbeidsforhold, generelt mange forventninger fra flere ulike mennesker på flere ulike arenaer, regninger osv. Her må man selvfølgelig også gå til kjernen av problemene, men også i større grad prirotiere egen helse og gjøre rent helsefremmende tiltak.

Trening

Fysisk aktivitet er et gjentagende tiltak anbefalt dersom man er plaget med stress, da det har mange gunstige effekter:

  • Øker mental kapasitet og motstandskraft til stress
  • Reduserer stresshormoner som adrenalin og kortisol
  • Bedrer søvn
  • Reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer

Musikk

Mange finner en ro og gode assosiasjoner til musikk. Dette kan ha en euforisk virkning på mennesket, distrahere mot stressorer og således skape et stressfritt velbehag.

Mindfulness

I større og større grad er dette også blitt et vanlig tiltak mot stress, og mindfullness går ut på å være mentalt tilstede i øyeblikket med fokus på egne sanser, tanker og følelser. Metodene kan være ulike, og man må bruke tid på å finne akkurat hva som passer for en selv.

Sosialisering

For de fleste mennesker ligger det er behov for nærvær til andre - enten det er venner eller familie. Det å kjenne på tilhørlighet er en viktig del av oss mennesker, og kan bidra til å redusere stress.

Natur

Både alene eller med andre, er naturlige omgivelser et stressreduserende tiltak. Kombinasjonen av frisk luft, lyder, stillhet og primitive omgivelser har vist seg gunstig for mennesket.

Slik måler du stress

Oftest kjennes stress på kroppen, og det er ikke alltid behov for å få dette stadfestet gjennom objektive parametre. Det kan dog være mer bevisstgjørende dersom man monitorerer eget stressnivå over tid, da dette kan motivere i større grad til å gjøre tiltak for å bedre sin egen livssituasjon.

Måling av HRV (Heart rate variability) har vist å kunne indikere hvorvidt man er under stress og ikke. På denne måten kan man kartlegge under hvilke omstendigheter stress oppstår, og hvor mye man er belastet.

Slike målinger gjøres stort sett gjennom smartklokker.

Take home message

  • Stress øker risiko for hjerte- og karsykdommer
  • Stress kan reduseres og bedres betraktelig med en rekke tiltak
  • Måling av stress gjennom smartklokker er mulig og kan bevisstgjøre en selv på belastningen

Kilder:

  1. Chu B, Marwaha K, Sanvictores T, et al. Physiology, Stress Reaction. [Updated 2024 May 7]. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2025 Jan-. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK541120/
  2. Satyjeet F, Naz S, Kumar V, Aung NH, Bansari K, Irfan S, Rizwan A. Psychological Stress as a Risk Factor for Cardiovascular Disease: A Case-Control Study. Cureus. 2020 Oct 1;12(10):e10757. doi: 10.7759/cureus.10757. PMID: 33150108; PMCID: PMC7603890.
  3. Vaccarino V, Bremner JD. Stress and cardiovascular disease: an update. Nat Rev Cardiol. 2024 Sep;21(9):603-616. doi: 10.1038/s41569-024-01024-y. Epub 2024 May 2. PMID: 38698183; PMCID: PMC11872152.
  4. Vancheri F, Longo G, Vancheri E, Henein MY. Mental Stress and Cardiovascular Health-Part I. J Clin Med. 2022 Jun 10;11(12):3353. doi: 10.3390/jcm11123353. PMID: 35743423; PMCID: PMC9225328.
  5. Ajibewa TA, Kershaw KN, Carr JJ, Terry JG, Gabriel KP, Carnethon MR, Wong M, Allen NB. Chronic Stress and Cardiovascular Events: Findings From the CARDIA Study. Am J Prev Med. 2024 Jul;67(1):24-31. doi: 10.1016/j.amepre.2023.12.015. Epub 2023 Dec 23. PMID: 38143043; PMCID: PMC11193648.
  6. Manolis TA, Manolis AA, Manolis AS. Emotional Stress in Cardiac and Vascular Diseases. Curr Vasc Pharmacol. 2025;23(3):172-195. doi: 10.2174/0115701611328094241104062903. PMID: 39754763.
  7. Worthen M, Cash E. Stress Management. [Updated 2023 Aug 14]. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2025 Jan-. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK513300/
  8. Smyth N, Rossi E, Wood C. Effectiveness of stress-relieving strategies in regulating patterns of cortisol secretion and promoting brain health. Int Rev Neurobiol. 2020;150:219-246. doi: 10.1016/bs.irn.2020.01.003. Epub 2020 Feb 28. PMID: 32204833.
  9. Helsedirektoratet. Fysisk aktivitet. Uthentet: 26.10.25. Link
  10. Childs E, de Wit H. Regular exercise is associated with emotional resilience to acute stress in healthy adults. Front Physiol. 2014 May 1;5:161. doi: 10.3389/fphys.2014.00161. PMID: 24822048; PMCID: PMC4013452.
  11. Store Norske Leksiko. Mindfullness. Sist oppdatert: 6. juli 2021. Uthentet: 26.10.25. Link

Har du andre spørsmål? Chat med oss!