PMS (premenstruelt syndrom) er både fysiske og atferdsmessige forandringer som forekommer under andre halvdel av menstruasjonssyklusen. Det er svært ulikt i hvor stor grad kvinnen opplever dette. PMDD er en mer alvorlig variant.
Fertile kvinner som menstruerer kan oppleve kroppslige og emosjonelle symptomer i perioden opp mot menstruasjon. Nyere forskning antyder at hormonsvingninger og hormonnivåer er normale hos kvinner med PMS og PMDD, men at de er mer sensitive for disse hormonelle variasjonene og derav gir symptomer. Vi kan dele dette inn i ulike grader.
Mange kvinner opplever å få milde emosjonelle eller fysiske symptomer som for eksempel ømme bryster eller oppblåst mage 1-2 dager før mentruasjon. Dette er normalt, og kvalifiserer ikke til diagnosen PMS.
Premenstruelt syndrom (PMS) er når plagene blir lengre og mer fremtredende. Vanlige symptomer av emosjonell art er irritabilitet, humørsvingninger, angst og depresjon, mens de fysiske symptomene gjerne er ømme bryster, ubehag i mage og hodepine. Premenstruelt syndrom oppstår i andre halvdel av menstruasjonssyklusen, i den såkalte luteale fasen, spesielt de siste 5 dager før ny menstruasjon oppstår.
Premenstruell dysforisk lidelse (PMDD) er en mer alvorlig form av PMS. I tillegg til symptomene til PMS, kan man også oppleve konsentrasjonsvansker, mangel på energi, søvnvansker, utmattethet, og evnetuelt at symptomene som ved PMS er av mer alvrorlig grad. Dette kan i mange tilfeller føre til betydelig redusert livskvalitet, og således anbefalt å ta dette opp med lege for å få behandling som kan hjelpe.
Det er viktig å presisere at symptomene skal opphøre ved menstruasjon. Dersom symptomene vedvarer utover menstruasjonen, skal man vurdere en annen diagnose.
Premenstruelle symptomer: ca. 80%
PMS: ca. 12%
PMDD: ca. 1-5%
Det er store ulikeheter i hvordan man opplever symptomene, og varierer ofte i intensitet, alvorlighetsgrad og varighet for den enkelte.Plagene vil ofte forsvinne ved overgangsalder når man slutter å menstruere.
Diagnose baserer seg på symptomer, og ofte vil det være hensiktsmessig å skrive en symptom-dagbok over flere menstruasjonssykluser for å kunne se sammenhengen mellom symptomer og menstruasjon. Man vil deretter vurdere alvorlighetsgrad.
Som ledd i utredningen skal man også utelukke andre årsaker til lignende plager, som for eksempel høyt eller lavt stoffskifte, angst og depresjon for å nevne noen. En samtale, undersøkelse og blodprøver hos legen er derfor vanlig at man gjør i utredningsfasen.
Dersom man har milde symptomer som ikke går ut over økonomi, sosial fungering eller betydelig økt stressnivå, og således ikke oppfyller kriterier for PMS eller PMDD, anbefales stress-reduserende tiltak, avslapping og trening.
Dersom symptomene er flere og påvirker dagliglivet, vil man primært forsøke p-piller av kombinasjonstypen eller antidepressiva. Dette må gjøres i samråd med lege. Behandlingen vil avhenge av kvinnens opplevelse av alvorlighetsgraden.
Snakk med din lege dersom du er plaget med dette, og ønsker råd og behandling for tilstanden.
Kilder:
Har du andre spørsmål? Chat med oss!