Betakaroten er et fettløselig pigmentstoff som finnes naturlig i frukt og grønnsaker, spesielt i gulrøtter. Karoten kommer fra latin "carota", som betyr gulrot. Det har en nyanse av oransj farge, men blir man brun av det?
Karotenoider er naturlig forekommende fargestoffer. Det finnes over 700 naturlige karotenoider, og bidrar til de mange fargenyansene som fremkommer i naturen.
Betakaroten (mer riktig omtalt β-karoten) er også et fargestoff som finnes i blant annet gulrot, og ikke overaskende nok, får gulroten fargen fra blant annet dette stoffet. Ordet Beta er gresk, og forteller noe om den kjemiske strukturen for akkurat betakaroten-molekylet.
Man finner det i en rekke grønnsaker, frukter og bær. Matvarer med rikt innhold finner vi i blant annet gulrøtter, søtpotet, brokkoli, spinat og papaya.
Betakaroten kan også kjøpes som tabletter. Det er gjerne det samme stoffet som finnes naturlig i frukt og grønt, bare i en konsentrert form. Den eneste anerkjente helseeffekten av Betakaroten er omdannelse til Vitamin A hos mennesker, som forøvrig er helt essensielt for synet, celledeling, immunsystenet og genregulering.
Vitamin A er også fosterskadelig, og man skal kun bruke Vitamin A eller Betakaroten i samråd med lege om man overstiger daglig anbefalte nivåer.
Det er ikke satt noen konkret grense øvre grense, men det er vurdert at en trygg øvre grense kan settes til 4 milligram per dag.
Gravide anbefales å konsultere lege før man tar kosttilskudd med Vitamin A og Betakaroten.
Ja, men en beskjeden effekt. Dersom man tar daglig kosttilskudd mer enn 12 uker, kan man oppnå en beskyttelse tilsvarende solfaktor 4, men dette blir på et mer teoretisk plan. Beskyttelsen er derfor liten, og kan på ingen måte erstatte solkrem.
Husk også at høye Betakarotenmengder over tid, sammen med tobakk, kan øke risiko for lungekreft.
Skal du beskytte deg i solen, kan du lese mer om våres soltips her.
Når huden blir utsatt for solstråler, produserer huden pigmentet melanin. Dette finnes både i en brun form (eumelanin) og rødaktiv form (feomelanin). Noen mennesker med lys hud har liten eller ingen evne til å produsere disse pigmentene, og blir derfor ikke brune i sola.
Betakaroten er ikke en del av denne prosessen. Selv om stoffet i seg selv har en oransj farge, så vil ikke dette gjøre at huden produserer melanin. Ved høye doser betakaroten, eventuelt de som spiser store mengder gulrøtter, kan stoffet akkumulere i hudens fettceller og derav avgi oransj farge så lenge dette er samlet i fettet. Denne fargen har ikke samme beskyttende effekt mot solstråler som melanin.
Mange som kjøper betakaroten er opptatt av brun og gyllen hud. Fra et legefaglig perspektiv er vi like opptatt av solbeskyttelse - les om våres soltips her. Er man eksponert for sol over lang tid, kan man få solskader. Nettlegevakt tilbyr behandling mot solskadet hud og informasjon omkring dette.
Kilder:
Har du andre spørsmål? Chat med oss!